Definisjon

Dåp er en viktig handling som praktiseres av alle de som tror på Jesus som sin frelser. Dette er et av Jesu bud, at alle de som vil være hans disipler skal døpes i vann, og skal lære å holde alle Jesu ord og befalinger. «Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» (Matt.28:19-20). 

Dåp er en symbolsk handling som vitner om menneskets ønske om å være en del av Guds menighet og symboliserer forening med Kristus I hans død, begravelse og oppstandelse.

Det finnes ulike dåpssyn og ulik dåpspraksis i forskjellige menigheter i dag. I de aller fleste kirkesamfunn regnes dåpen som innlemmelsen i kirken. De som ikke praktiserer barnedåp, regner derfor ofte barna som tilsluttet, men ikke som fullverdige medlemmer.

BARNEDÅP. Den Katolske Kirke, Den Norske Kirke og Den Evangelisk Lutherske Frikirke mener at dåpen  ikke er en symbolsk handling, men at den er inngangen til Guds rike.  Gjennom dåpen blir barnet et Guds barn. Metodistkirken og deler av Det Norske Misjonsforbund mener at dåpen kommer som en naturlig følge av at barnet allerede er Guds barn.

TROENDES DÅP. De fleste frimenigheter med ikke-luthersk bakgrunn praktiserer troendes dåp.  Den har også blitt kalt for baptistisk dåp eller voksendåp.  Dåp i denne forstand er en bekjennelse av troen på Jesus hvor man bevisst opplyser om sin død, begravelse og oppstandelse til et nytt liv sammen med Jesus. «Dåpen er ingen renselse fra ytre urenhet, men en god samvittighets bekjennelse til Gud, i kraft av Jesu Kristi oppstandelse.» (1Pet.3:21). Dette utelukker naturlig nok de minste barna.

Dåp med full neddykkelse

Det norske ordet «dåp» kommer fra det lavtyske ordet «dope» som betyr «å dyppe». Samme betydning har også det originale greske ordet «baptizo» - «å dyppe ned i», «å omsluttes av» eller «å gjennomtrekkes».  Ordet ble ofte brukt for å beskrive et skip som sank eller noen som døde i vannet.

Vanndåpen, som den ble praktisert av Jesus og de jødekristne i det første århundre, er godt befestet i det såkalte jødiske ritualbadet Mikvah. Jødiske prester skulle rituelt renses hver gang de skulle inn i tempelet. Alle hedninger som konverterte til jødedom skulle døpes, og menn skulle omskjæres i tillegg. I flere andre tilfeller befaler Moseloven å bade seg i vann for å være rituelt ren.

Jesus brakte inn en ny teologisk dimensjon i dåpen - ingen renselse fra ytre urenhet, men en god samvittighets bekjennelse til Gud. Måten dåpen ble praktisert på, ble imidlertid ikke forandret. Dåpen fremsto fremdeles som et «bad i vann». Ordet «dåp» betyr, som vi har påpekt tidligere, «dypping», «omslutning av» og «gjennomtrekning». Dette skaper inntrykk av at det under dåpen ble brukt mye vann og ikke bare noen dråper eller desiliter.

I bibelske fortellinger foregikk dåpen der det var mye vann (basseng, elv, innsjø) og ble gjennomført med full neddykkelse.

“Der ble han (Jesus) nå en tid sammen med dem og døpte. Johannes døpte også, i Ainon ved Salim, der det var mye vann…» Joh.3:22-23.

“Mens de kjørte langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: «Her er vann. Er det noe til hinder for at jeg blir døpt?» Filip svarte: «Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje. Så lot han vognen stanse, og begge to steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og Filip døpte ham.» Apg.8:36-38.

Mange av de eldste katolske kirkene har faktisk dåpsbasseng og malerier som viser dåp ved full neddykkelse[1].  Disse arkeologiske funnene og beskrivelsen av rituelle bad fra jødisk tradisjon tyder på at den riktige formen for dåp er å senke hele mennesket ned i vann (innsjø, basseng, badekar osv.) slik at vannet omslutter hele mennesket fra topp til tå. 

Er det viktig å bevare «den riktige dåpsformen»? Er det ikke viktigst at dåpen bare er gjennomført på en eller annen måte, ved bruk av mye eller lite vann? Det finnes en grunn til å forsvare dåp med full neddykkelse som den «riktige dåpsformen». Alle kristne er for eksempel enige om at brødet og vinen i nattverden skal spises og drikkes og ikke bare luktes eller ses på. Å spise nattverdsmåltidet symboliserer å delta i den nye pakten med Gud og å ta imot eller akseptere at vi er i pakt med Gud.  Denne symbolikken er både sterkt talende og viktig som vår trosbekjennelse. På samme måte ligger det en symbolikk i den andre av to praksiser som Jesus befalte oss å gjennomføre. Det er en sterk symbolikk i dåpen. Dåp med full neddykkelse symboliserer menneskets død fra det gamle livet og fra synden, begravelse og oppstandelse til et nytt liv med Kristus. Den symbolikken bevares og er synlig bare ved dåp med full neddykkelse. Det er grunn til å tro at å oppleve begravelse og oppstandelse i dåpen gjør noe med menneskets tro og oppfatning av det å innvie seg til Kristus.

«Troendes dåp»

Filadelfiakirken Vestby praktiserer troendes dåp. Begrepet «troendes dåp» fremstår som et motsetningsforhold til barnedåp. Ved barnedåp er det noen andre enn den som blir døpt som bestemmer at dåpen skal finne sted (foreldrene til barnet f.eks).

Ved troendes dåp er det den som døpes som bekjenner sin tro på Jesus og døpes frivillig.

Det Nye Testamentet gjør tydelig for oss et viktig prinsipp: bekjennelse av tro er et fritt valg.  Et menneske kan ikke bekjenne noe annen tro enn sin egen, altså kan ingen bekjenne tro på vegne av andre.

Jesus sier: «Den (personen som dette gjelder) som tror og blir døpt, skal bli frelst, men den som ikke tror, (spiller ingen rolle om man er døpt eller ikke) skal bli fordømt…» Mar. 16:16 

«For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» Joh.3:16.

Et annet prinsipp viser oss at «uten tro er det umulig å være til glede for Gud».  Uansett hva man gjør, eller hvilke tradisjoner man følger, er det bare «den som trer fram for Gud», og «tror at Gud er til og lønner dem som søker ham» – bare den personen er til glede for Gud. (Heb. 11:6)

«Er det noe til hinder for at jeg blir døpt?» Filip svarte: «Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje.» Apg.8:36-37.

Vi mener at det ikke finnes  godt nok grunnlag I Bibelen for barnedåp. I tillegg til de prinsippene som allerede er nevnt, legger vi merke til hvordan Den Hellige Ånd arbeider i våre dager. De fleste åndelige vekkelser i verden i dag har noe til felles. Millioner av mennesker bekjenner sin tro på Jesus og fornyer sin innvielse til Gud ved dåpen. Vi legger merke til at under disse vekkelsene praktiseres kun troendes dåp[2].  

Dåpens budskap

Vi tror at et menneske kan bli frelst ved tro og tro alene, og at dåpen ikke gjør frelsen mer sikker eller mer fullkommen på noen måte. Filadelfiakirken Vestby ser på dåp som på en symbolsk handling.

Dåpen symboliserer omvendelsen som har funnet sted. Altså følger dåpen etter frelsen som en opplysning om en forandring som har skjedd i et menneskes liv.

Forening med Kristus

En del av symbolikken i dåpen handler om forening med Kristus. Når vi døpes til Kristus, opplyser vi om at vi inngår en gjensidig pakt med ham[3]. Vi forenes med Kristus. Han får del i hele vårt liv, og vi får del i Hans liv.  I en slik gjensidig pakt har en troende sine forpliktelser, på samme måte som Gud har sine forpliktelser.

1. For å forstå bedre hva våre forpliktelser går ut på, sammenliknes Guds pakt i Bibelen med et ekteskapsforhold, hvor Jesus er brudgom og hver kristen er en del av hans brud (Ef.5:22-29). Vi inngår i et eksklusivt forhold med Jesus. Selv om Gud er glad i alle mennesker, er hans kjærlighet til sin brud og dem som er i pakt med ham, helt spesiell. I dette forholdet har Jesus og hans brud helt spesielle fordeler og forpliktelser overfor hverandre, som gjensidig respekt, tillit, trofasthet og kjærlighet.   

2. Begrepet «Kristus» er Jesu tittel og betyr «den salvede». Gud salvet (eller utpekte) sin Sønn for å være en forvalter/konge over alle skapninger og prest for Gud. Når vi døpes til Kristus, får vi også del i denne tittelen – «Kristus». Vi er Kristi kropp og er konger og prester for Gud sammen med Jesus (Heb.1:2-3; Åp.5:9-10). Vi deler med ham Guds farskjærlighet, ære, makt og det evige livet som Gud Far gir til sin Sønn og alle som er forenet med ham.

3. Når vi døpes til Kristus, forenes vi ikke bare med Jesus. Vi forenes også med Guds menighet som er Kristi kropp på jorden. 1. Kor 12:12-13 sier: «For slik som legemet er ett og har mange lemmer, men alle de mange lemmene på det ene legemet er ett legeme, slik er det også med Kristus. For i én Ånd ble vi alle døpt inn i ett legeme - enten vi er jøder eller grekere, enten vi er slaver eller frie -, og vi har alle fått én Ånd å drikke.»  Vi er lemmer på et legeme, som heter Kristi kropp. Lemmene fungerer kun i fellesskap med de øvrige lemmene. Det betyr at vi er helt avhengige av hverandre for å kunne fungere som en kropp.  Bibelen kjenner ikke til noe kristenliv på utsiden av den lokale kristne menighet. «Og la oss ikke holde oss borte når menigheten vår samles, som noen har for vane. La oss heller oppmuntre hverandre, og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.» (Heb.10:25). Hver enkelt kristen skal ha en lokal menighet som han kan kalle for sin, en menighet som man hører til, tjener til og står ansvarlig for. Som en del av Kristus har kristne ansvar for hverandre.  Det ansvaret går på å hjelpe hverandre videre i troen på Jesus Kristus, vise omsorg, kjærlighet og, ikke minst, beskytte hverandre fra falsk lære.  

Forening med Kristus i hans død, begravelse og oppstandelse

«Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv. Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans … La altså ikke synden herske i den dødelige kroppen deres, så dere følger kroppens lyster.» Rom.6:3-5 …12.

Siden vi ønsker å leve sammen med Jesus, har vi sagt oss villige til å dele Jesu liv med ham. Vi ønsker å være hans medvandrere og deltakere i alt som Jesus opplever. Som en del av dette deltar vi også i hans død, begravelse og oppstandelse. Vi deltar i hans lidelser og skal dele hans herlighet med ham. Dåpen symboliserer derfor vår villighet til å dø for/gå bort fra/vende om fra det gamle livet, der vi var våre egne herrer og gjorde det vi ville.

I flere tilfeller symboliserer vann i Bibelen Guds dom over synden. Den første verden ble ødelagt med flommen i Noahs dager. Gud straffet egypterne ved at de druknet i Rødehavet. Profeten Jona ble kastet i havet som et resultat av sin ulydighet mot Gud. I dåpen fordømmer vi det gamle livet uten Gud med dets synd og begjær som vi levde i, og vi proklamerer at vi aldri skal komme tilbake til det. Det gamle døde livet skal begraves i vann akkurat som Jesu døde kropp ble begravet. Bibelen bekrefter denne tanken ved å si «For i dåpen ble dere begravet med ham…» (Kol.2:12).  

Men det finnes noe mer i dåpen, for vi blir ikke værende i dåpsgraven, vi blir reist opp igjen med Kristus til et nytt liv. «For i dåpen ble dere begravet med ham, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på Guds kraft, han som reiste Kristus opp fra de døde.» (Kol.2:12). Akkurat som Noah og familien hans overlevde flommen, akkurat som Israels folk gikk gjennom Rødehavet og kom levende ut på andre siden, og akkurat som Jona fikk «et nytt liv» etter at han ble reddet, har vi fått et nytt liv i Kristus. Vi sto opp fra de døde sammen med Kristus for å leve et nytt liv i samfunn med Gud og i Guds kraft. «Og Han (Jesus) døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og stod opp for dem». (2Kor.5:15). Derfor «skal (et menneske) ikke lenger følge menneskelige lyster, men leve resten av sitt liv etter Guds vilje». (1Pet.4:2).

Dåp og disippelskap

Gud ønsker ikke bare at alle mennesker skal bli frelst. Han vil at alle frelste mennesker skal innvie seg til en ny livsstil - lære å leve som Guds barn i denne verden. Å være Jesu lærling eller disippel er ikke en status som man får utdelt automatisk etter at man er frelst. En gang sa Jesus  følgende til de jødene som var kommet til tro på ham: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler.» (Joh.8:31).

Å være Jesu disippel er et daglig valg. Vi skal innvie oss til å bli lik Jesus i alt. Dette skjer ved at vi er lydige mot Jesu’ lære og Åndens ledelse. Å leve etter Jesu befalinger krever ofte både mot, ydmykhet, disiplin, Guds hjelp og åpenbaring. Vi kan fort finne  ut at flere av Jesu befalinger er av en høyere moralsk standard enn det som praktiseres eller er akseptert i samfunnet i dag. Noen ganger kan man også tvile på at alle Jesu befalinger er like viktige og nødvendige å følge. Er det så viktig å feire nattverd for eksempel, eller bekjenne sin tro ved å la seg døpe? Man kan ha forskjellige meninger om det, begrunne sine ståsteder teologisk, historisk eller på en annen måte, men er man villig til å være lydig mot Jesu befalinger, finner man en klar beskjed i Bibelen om at hver den som tror, skal la seg døpe.

«Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?» Peter svarte dem: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere får tilgivelse for syndene, og dere skal få Den Hellige Ånds gave.» Apg.2:37-38              

Det er ingen frelse i dåpen, men dåp er en naturlig konsekvens av frelsen. Alle som er frelst, opplever naturlig nok et behov for å innvie seg til Kristus for å beholde det evige livet de har fått. Dåpen symboliserer denne holdningen og gjør den tydelig både for oss selv og for andre. Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, han bærer mye frukt, men uten meg kan dere intet gjøre. Den som ikke blir i meg, blir kastet utenfor som en gren og visner. (Joh.15:5-6) Røveren som hang på korset ved siden av Jesus, ble frelst av tro. Han ble ikke døpt, men han er i himmelen i dag (Luk.23:43). Skulle røveren fortsatt å leve på jorden, ville det vært naturlig at han lot seg døpe, ble tillagt en lokal menighet og ble Jesu etterfølger og lærling. Dåpen behøves altså ikke for å få evig liv, men den gir oss styrke til bedre å være Jesu etterfølgere her på jorden. I dåpen blir vi ledet til å ta en beslutning om å være tro mot Jesus både i medgang og i motgang. I dåpen blir vi bevisstgjort på at fra nå av begynner det et nytt liv, og det gamle er forbi.  I dåpen bekjenner vi også vår tro på Jesus og vårt ønske om å tilhøre ham.

Dåp er en frivillig handling, men det er ikke fritt å velge om man behøver å døpes eller ikke for å være en Jesu disippel. Dåp er et bud for hver og en som ønsker å følge etter Jesus. Det budet er gitt ikke til foreldre som vil innvie sine barn til Gud, men til hver troende som har bestemt seg for å være en Jesu disippel. «De som tok imot budskapet hans, ble døpt, og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen mennesker.» (Apg.2:41) Noen kristne sier at for å bli døpt må de kjenne eller føle at Ånden drar dem til det.  Det stemmer at Ånden ofte minner oss på at vi skal la oss døpe, men Bibelen sier at den som tror må bli døpt, og da handler det om lydighet mot Gud og Hans ord, og ikke om man føler for det. 

Om vi føler at det skjer noe i dåpen eller ikke, er egentlig ikke det viktige heller.  Min lydighet viser at Kristus er Herre i mitt liv.  Når vi gjør det Gud ber oss om, opplever vi at vi forstår mer og mer etterhvert som vi er lydige og handler på Guds ord.  Siden Bibelen sier at dåpen hører med til omvendelsen, så er det grunn god nok for å bli døpt.

Spørsmål og svar

Hva med flere eksempler på at mennesker “med hele sitt hus” ble døpt. Kan dette tyde på at den første menigheten praktiserte barnedåp?

Det står ved noen anledninger i Det Nye Testamentet at folk ble døpt med "hele sitt hus” eller ”hele sin familie.”  La oss se om disse tekstene virkelig tyder på at det var små barn blant de døpte. Med små barn mener vi barn som var så små at de ikke hadde en selvstendig tro på Jesus, eller at de var for små til å forstå hva som egentlig skjedde.

Kornelius, Apg 10:33 Kornelius og hele hans hus var samlet for å lytte til Peter. Mens Peter talte, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte ordet. De andre kristne som var tilstede, ble overrasket og forferdet fordi ”de hørte dem tale med tunger og opphøye Gud.”  Av dette skriftstedet ser vi at de som ble døpt, først hadde hørt det Peter forkynte og deretter mottatt Den Hellige Ånds gave.  Det står ingen ting i teksten om spedbarn som hørte, talte i tunger og ble døpt.  Og det er lite sannsynlig at teksten mener dette.

Fangevokteren, Apg 16 Fangevokteren ble redd etter jordskjelvet i fengslet. Det endte med at fangevokteren spurte Paulus og Silas om hva han skulle gjøre for å bli frelst.  På dette spørsmålet svarte forkynnerne: «Tro på Herren Jesus Kristus og du skal bli frelst, du og ditt husfolk.» (v. 31).  Videre står det at de forkynte Herrens ord for både fangevokteren og hele hans hus.  Denne forkynnelsen foregikk sent om natten, og det var midt på natten at fangevokteren og alle som hørte ham til, ble døpt. I neste vers står det at de gikk hjem og gledet seg.  Også her er det vanskelig å tenke seg at spedbarn satt og lyttet til Paulus’ undervisning langt etter midnatt for deretter å bli døpt, og så gå hjem med glede etter dåpen.

Krispus, Apg. 18 Om Krispus står det i vers 8; «Krispus, synagogeforstanderen, kom til tro på Herren med hele sitt husfolk. Og mange av korinterne hørte, trodde og ble døpt.»  Siste delen av dette verset understreker veldig tydelig hvordan dette foregikk i den første kristne menighet.  De hørte, kom til tro og ble døpt.  Forut for vers 8 står det at Paulus hadde vitnet om at Jesus var Messias. Dette skjer først, så står det at Krispus og hans husfolk kom til tro.  Det hadde altså skjedd noe i deres hjerter som gjorde at de ble troende.  Deretter ble de døpt.  Vi ser helt tydelig at dåpen kom som et resultat av at de har kommet til tro.  Heller ikke her er det god nok begrunnelse for å døpe små barn.  

Stefanas, 1. Kor 1:16 + 16:15. I den første teksten takker Paulus Gud for at han ikke har døpt så mange i Korint.  Menigheten i Korint var kjent som en menighet med mange indre spenninger.  I vers 16 står det; «Jo, jeg døpte også Stefanas husfolk.  Ellers vet jeg ikke om at jeg har døpt noen andre.» Utfra denne lille setningen kan man ikke si stort verken om det ene eller andre.  Men senere i brevet, i 16:15 står det; «Dere kjenner Stefanas husfolk, at de er førstegrøden i Akaia og at de har innviet seg til tjeneste for de hellige.»  Her forstår vi at husfolket har innviet seg til tjeneste.  Hva denne tjenesten gikk ut på, sies det ikke direkte i teksten.  Men Paulus krevde av menigheten at de underordnet seg slike som dem (v.16).  Det er vanskelig å tro at Paulus krevde av menigheten at de skulle underordne seg spedbarn.  

Alle disse skriftstedene om hus eller familier som blir døpt, viser faktisk et mønster, nemlig at troen kommer før dåpen og at troen kommer av forkynnelsen.

Spiller det noen rolle om dåpen kommer før eller etter frelsen?

Bibelen viser oss tydelig en rekkefølge hvor troen og omvendelsen alltid går i forveien for dåpen.

Filip og Hoffmannen, Apg 8. Hoffmannen leser fra Jesaja uten å forstå det han leser.  Når Filip forklarer teksten for ham, skaper det tro i hans hjerte, og han blir døpt.

Paulus’ omvendelse, Apg 9. Ananias besøker Paulus (etter hans syn på vei til Damaskus, hvor han ble blind,) forklarer hva Paulus har opplevd, og ber for ham.  Som en følge av samtalen og forbønnen, lar Paulus seg døpe.

Kornelius med hele hans hus, Apg 10. Mens Peter forkynner, faller Ånden over dem som hører, står det.  Som et resultat av dette, befaler Peter at de må bli døpt.

Purpurkremmersken Lydia, Apg 16. Lydia hører forkynnelsen og vitnesbyrdet til Paulus og Timoteus.  Mens hun lytter, åpner Herren hennes hjerte, og hun blir døpt.  Hun hører forkynnelsen, kommer til tro og blir døpt.

Synagogeforstanderen Krispus, Apg 18. I vers åtte står det at Krispus kommer til tro.  Mange andre som hører forkynnelsen, kommer også til tro, og de blir døpt.

Johannesdisiplene i Efesus, Apg 19. Paulus underviser disse disiplene om Jesu Kristi offer og Den Hellige Ånd.  I vers fem står det at når de hører dette, blir de døpt til Herren Jesu navn.

Vi ser med andre ord at det er et mønster i dette.  De som blir døpt, kommer alltid først til troen på Jesus Kristus.  Troen gjør alle våre gjerninger gyldige og meningsfulle for Guds åsyn. Uten tro har gjerninger ingen betydning. Troen skapes av forkynnelsen, og det er den som frelser oss.  Bibelen viser oss ingen eksempler på at troen kan ha tilbakevirkende kraft, eller at  troen kan rettferdiggjøre gjerningene som ble gjort før man fikk troen.  

Skal man døpes på nytt hvis man er døpt som barn?

Bibelen gir oss et eksempel på at en gruppe mennesker måtte døpes på nytt, og at deres gamle dåp ikke var gyldig. Mangel på riktig kunnskap under dåpshandlingen var årsaken til at Paulus døpte 12 disiplene på nytt i Efesus. (Apg.19:1-6).

Selv om dåpen sannsynligvis ble gjennomført med full neddykkelse, var den ikke bra nok siden disiplene manglet forståelse og tro på Jesus og Jesu frelsesverk.  Små barn som døpes, har ingen tro på Jesus. Vi mener derfor at dåpen er ugyldig, og at den må gjentas når vedkommende viser tegn til tro.  

Nedenfor kommer et oppsummerende diagram om bibelsk forståelse av dåp, hvordan dagens dåpspraksiser samsvarer med den bibelske lære, og hva som forventes av den som skal døpes. 

Skal mennesker med mentalsykdom døpes?

Bibelen setter ingen krav til et visst intelligensnivå når det gjelder frelse. Tvert imot sier Bibelen at «… det som i verdens øyne er dårskap, det utvalgte Gud for å gjøre de vise til skamme» (1Kor.1:27) eller som Jesus sa: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små. Ja, Far, for dette var din gode vilje.» (Luk.10:21). Vi tror at hver den som bekjenner sin tro på Jesus, skal la seg døpe. Hvis man er mentalt i stand til å bekjenne sin tro på Jesus og er villig til å la seg døpe, er det ingen hindring for dåp. Ellers skal det sies at vi tror på en rettferdig Gud som er interessert i å frelse mennesker og ikke forkaste eller dømme noen. Jesus betalte en høy pris for verdens frelse, og han vil ta vare på hver og en som han kan frelse. I tilfeller hvor man ikke kan oppdage tegn til tro hos de mentalsyke, ønsker vi å overlate saken til Guds rettferdige vurdering. 

Kan Filadelfiakirken Vestby være åpen for praksis av både troendes dåp og barnedåp?

Det finnes menigheter og trossamfunn som praktiserer både barnedåp og troendes dåp. Det er menigheter som i en eller annen form lærer at man kan bli frelst i dåpen, uansett om troen er tilstede eller ikke. Slike menigheter har ingen problemer med å døpe sine barn og samtidig drive et misjonerende arbeid og døpe voksne som kommer til tro.

Pinsemenigheter står for at man er frelst ved tro og tro alene. En baby blir ikke frelst ved at den blir døpt. Barn hører Guds rike til, og det er Den rettferdige Gud som skal avgjøre barnets skjebne ved et eventuelt dødsfall. Håpet om at dåp skal redde et barn fra fortapelse, er helt ubibelsk og formidler frelse ved en gjerning – ved dåp. Å praktisere både barnedåp og troendes dåp skaper teologisk konflikt. I en slik situasjon kan man bruke Jesu ord om at et rike som er delt inni seg, ikke skal bestå (Luk.11:17) Derfor skal Filadelfiakirken Vestby kun praktisere troendes dåp.

Kilder:

1. Ulf Magne Løvdahl, Dåpen, Frihet forlag, 2010.

2. Wayne Grudem, Systematic theology, Zondervan, 1994.

3. https://judeokristnearv.wordpress.com/2012/12/02/dapen-sett-i-lys-av-vare-jodiske-rotter/

4. Nettsider til menighetene som er nevnt i tekseten.